Jeg ser for meg at det kommer noen innlegg i forkant av reisen, men hovedinnholdet vil være blogginnlegg mens jeg er ute å reiser.

Håper dere har lyst til å følge med nok en gang. Jeg lover gode bilder, og forhåpentligvis god film.

Med et ønske om fred og kjærlighet.

Jørgen.

Jørgen ut!

Jeg kjører Indisk tog alene med briller til 40 kr og en kjiip selvutløser.

På lørdag den 21 november tok jeg nattoget til Trivandrum, hovedstaden i Kerala. Jeg var ganske heldig som sove i en avdeling med en familie med bare to barn av fem som led av kolikk. Etter en god natts søvn var jeg på lokalbussen, sammen med 100 andre Indere, på veg til Varkala Cliff.

Utsikt fra Clafoti. Våres  faste bord for oppgaveskriving.

Det var simpelthen et perfekt sted for å skrive oppgave. Da jeg kom var allerede Jim, Patrik,  Andrea , Sara, Pernille og Kai allerede godt etablert der, så det tok ikke lang tid for meg. Om morgenen sto vi opp relativt tidlig og satte oss på terrassen på restauranten som hørte til hotellet, bestille en chai og noe morgenmat. Så etter en stund begynte oppgaveskrivingen,og den forgikk ganske kontinuerlig (med unntak av en fire-fem timer på stranda per dag). Om kveldene gikk vi på brostenene langs klippene, og så på de store fiskene som var blitt fanget den samme dagen. En dag spiste jeg sverdfisk. Og godt var det.

Sliten hund som slapper av i skyggen.

Det er lov å unne seg en Mojito eller fire når man er ferdig med eksamen og er fri!

Dette lille klippesamfunnet som egentlig virket litt turistifisert på overflaten, viste seg å være et relativt billig og behagelig sted å være.

En fin en i Port Blair. På storrelse med en liten tallerken.

Paa hotellrommet i Varkala. Fint eksemplar.

Nå sitter jeg i Frelsesarmeens lille herberge i Chennai, en by med befolkningsstørrelse med Sverige. I dag tidlig sa jeg farvel til min gode trøndervenn Lourns i Port Blair og to flyet til denne storbyen. For en time siden hadde jeg og haugesunderen Martin hans siste måltid med chicken 65 før han reiser videre mot Hong Kong.

En deilig strand vi fant etter litt leting rundt pa oya. Vi var helt alene!

Så Nå sitter jeg her alene, på felles sovesalen for 11 kr natta. Det har vært trist å si farvel til alle sammen etter studieslutt, men det er fint å vite at jeg har fått mange gode venner som jeg vil møte masse igjen senere i livet.

Ute pa fisketur med Lorns Martin Meg Borris og Fabio

De siste fem dagene har jeg oppholdt meg på Adaman og Nicobar øyene, nærmere bestemt den lille øya Havalock. Vi leide scootere og kjørte rundt i fantastisk tropisk natur, og snorklinga var fantastisk.

Jorgen gjor ting han ikke kan. I dag, fiske.

På beach 7 som vi bodde på for 16 kr natta per pers var vi ikke langt fra en av verdens vakreste strender. Dagene brukte vi på å utforske nye strender, cruise på scootere og snorkle. Vi kræsja med to av scooterne vi hadde leid langs den 10 km lange vegen til havna med 80 kg bagasje bakpå scooterne, det var da det begynte å regne, som det bare gjør i tropene. Men ting fikser seg, så lenge man betaler 150 kr i bestikkelser.

Vi koste oss paa stranda. Lorns tok bilder. Strandlivet var simpelthen deilig.

Havalock er fantastisk, og jeg skulle ønske jeg bare hadde mer tid til å utforske noen av de andre øyene i øygruppa. Jeg anbefaler alle som har muligheten til å ta seg en tur. Det passer bedre som en tur med kjæresten kanskje enn feste-tur. Men det funker ganske greit det også.

Pa feriga vekk fra Havalock, jeg sover som vanlig

Jeg har skrevet mer om hva jeg gjorde uka etter, og kommer til a legge det ut om et par deger. Sa folg med! Hvis du vil se flere bilder kan du bare trykke pa Flickr bildene til hoyre pa siden.

Ship-o-hoi.

Jeg beklager at det har vært litt stille fra dett hjørnet av verden de siste par ukene. Til mitt forslag er vi midt oppe i eksamensperioden, og det skjer ikke så veldig mye spennende og fortelle om, men på lørdag reiser jeg til Andaman islands, og der skal det nok bli spennende, så intill da, heng fast på kjærra. Og jeg lover å komme med oppdateringer innen en til to ukers tid.

Love

Jørgen

Vi feiret dagen med mama og papa på Raj Maison. Papa hadde vært nede i gruvene sine og hentet opp ekte gruvedynamitt (vår teori), det er det værste jeg har hørt noen gang. Alle luntene her nede er ekstremt upålitelige.  Så man har noe mellom 1 – 8 sek på å komme seg så langt vekk man kan. Happy Diwali.

Siste tre dagene har vært en psykadellisk blanding av feberfantasier og painkillerfantasier. Papa Rajs doktor venn, som jeg ble svippa bortom, mener jeg har virus. Så jeg fikk noe bredspektra antibiotika og noen indiske smertestillende som ser mer ut som noe man kan avlive hester med.

Så her ligger jeg da, og venter på at antibiotikan skal sparke inn. Håper den har gjort jobben sin til i morra. Ps: Feber i India er smør på flesk, og det er ikke kult.

Ooty er en by som ligger på toppen av fjellene i den største nasjonalparken i sør-India, ca 2000 meter over havet. Tidligere populært reisemål for de britiske kolonistene som lett ble svette i valkene på lavlandet og ville karre seg opp i fjeldene i ny og ne. Grunnen er den store klimaforskjellen. Tro meg, det er ganske vilt å gå fra å leve med 30 grader om natten til 5. Det at vi sov i de billigste, mest crappy hotellene som byen hadde å by på hjalp heller ikke så mye på saken. Men, det positive med det var at vi var oppe tidlig hver dag for og komme oss ut på tur.

Av nevneverdige severdigheter i Ooty og omegn kan jeg anbefale:

• Ta en tur på den lokale puben, er du heldig møter du en native katolikk (de forguder white-people fordi vi er generelt kristne og at jesus er hvit) Han vi da kysse deg masse på kinnet og klemme deg (ikke hvis du er jente, da får du bare et godt håndtrykk) og snakke om one love-and god above. Å kunne litt tamil og bruke dothi(høyt respektert mannlig skjørt) er også gode sjekketriks for å anskaffe seg mobiltelefon nummerere til de lokale. Del deretter et speilegg og en whiskey (egentlig ikke whiskey) med do-vakta før du tusler hjem glad og fornøyd.

• Gift deg i Ooty! Eller  iallefall dra på bryllupsreise dit. Det er mange fantastiske lille hytter for to, og naturomgivelsene er enkelt og greit utrolige.

• Dra til en tribal village og sov der.

• Dra på safari (ikke på dagen, med mindre om du vil se på bambi sammen med 40 nord-indiere(turister) i en liten buss.) . Dra heller om natten. Veldig fin opplevelse. Det skulle visstnok være tigersafari, men tilslutt fikk vi ut av guiden at han kun hadde sett fire tigere i sine fem år som guide. Så vi så kun: Ville elefantar, vann bøffalo, aper og bambi-dyr.

• Lei en robåt på den lokale sjøen og smugle med deg en kasse med kingfisher superstrong.

• Ta det berømte “toy-train” opp eller ned for å se noe av den mest spektakulære naturen i verden.

En liten elefant softer i nasjonalparken.‘

Når nord-indiere drar på safari i sør er det mer poppis å ta bilder av white-people enn wild-animals.

En utkikk over tribal-byen. Med den gneldrete moskeen i bakgrunnen.

Det som overrasket meg ved Ooty var ført og fremst den “hjemmelagde” sjokoladen som de solgte overalt der, men etter det; hvor utrolig hyggelige og imøtekommende lokalbefolkningen var. I forhold til alle andre steder hvor jeg har vært i India, der hvor majoriteten ser deg som en hvit rik pengesekk, var de lokale i Ooty mere nysgjerrige og entusiastiske over hvordan vi hadde tatt deres kultur innover oss. Slikt varmer.

Cool! Noen medlemmer av reisefølget:
f.v: Mark (Dansk), Lorns(Trøndersk),Undertegenede og Jens (Dansk)

Nå er jeg vel tilbake i Pondi og har begynnt på Peace-Building delen av av studiet. Mycke spennende!